Zum Inhalt springen

Bokmål

Vun Wikipedia
Knud Knudsen

Bokmål is ene mang twee offitschellen Spraakformen van de noorweegsche Schriftspraak.

Henrik Wergeland weer mang den Eersten, de versöchen de däänsche Schriftspraak in Norwegen dichter bi de spraken noorschen Dialekten to bringen
Peter Andreas Munch (later Johan Storm) harr starke Ansichten gegen den Versöök de däänsche Schriftspraak in Norwegen starker noorsch h to maken. He much Ivar Aasen sien landsman Wal good lieden, kunn sik man nich vöörstellen de däänsche Schriftspraak optogeven.
Bjørnstjerne Bjørnson
Knut Hamsun, den 1920 den Nobelpris för Literatuur för dien Wark Markens Grøde, dat he in den nee’e Spraakform affaat. In den Artikel Sproget I Fare van 1918 argumenteer he för een noorsche Schriftspraak, den sik van dat Däänsche afwennen schull un sulvststännig op even Grundlaag ranwussen schull.

Oorsprung van de däänsch-noorsche Spreekspraak

[ännern | Bornkood ännern]

In de däänsch-noorsche Union was Ooldnoordsch de facto, man nich den jure, de Spraak för all Amtssaken. Van dat 17. Jaarhunnerd an sett sik in de Unioon – ook in’n noorweegsche Deel – man de fröhe needäänsche Schriftspraak för all Amtssaken döör. In de Böverklass in dat Land begünn dat so, dat even noorweegsche Spreekspraak mit de däänsche Schriftspraak as Richtsnoor ranwuss. Ene noorsche Leesuutspraak van de däänsche Schriftspraak wuur so de Spraak för de Predigt in de Kark un later ook för Kumfermatschoons- un Schoolünnerricht. Eerst 1878 sett den noorsche Storting fast, dat Kinner in eer spraken Modderspraak Ünnerricht kriegen schöölt unionen med Danmark var det gamle norske språket ikke offisielt godkjentVörlaag:Tr og fra 1600-tallet av var det rådende skriftspråket i Norge dansk. Blant overklassen i landet utviklet det seg et muntlig «høytidsspråk» med det danske skriftspråket som

Schrievwies van 2005

[ännern | Bornkood ännern]

De Reform in de Schrievwies 2005 was de betto sösste Schrievreform för dat Bokmål. Folgen van de Reform weren toeerst eenmaal, dat Höövd- un Nevenformen nu opgeven worrn sünd un dat de Schrievwies dichter bi de Riksmål stellt worrn is.

Morpholoogsche Formen na de Schrievregels van 2012

[ännern | Bornkood ännern]

Dat Substantiv ünnerscheed dree Genera (maskulin,feminin, neutrum) un twee Numeri (Eentall un Meertall). All de femininen Wöör köönt so as maskuline Wöör bögt warrn. So köönt welke Wöör feminin böögt oder dat Femininum heel wegfallen. De gröttste Deel Substantiven folgt enen Munster, so as in de Tabell hier ünner. Uutnamen sünd to’n Bispeel bok mit Ümluud in de Meertallform bøker un latiensche Leenwöör op -us oder -um, de deelwies Meertallformen uut’n Latienschen bewaart hebbt.

Genus Eentall (unbestemmt) Eentall (bestemmt) Meertall (unbestemmt) Meertall (bestemmt)
maskulin ei dør

ei jente
døra

jenta
dører

jenter
dørene

jentene
feminin en gutt

en bakke
gutten

bakken
gutter

bakker
guttene

bakkene
feminin en arbeider arbeideren arbeidere arbeiderne
feminin en alder alderen aldere/aldre(r) alderne/aldrene
neutrum et hus huset hus husa/husene
neutrum et salt saltet salter salta/saltene
neutrum et monster monsteret monstre monstrene

Dat Adjektiv bögt Bokmål na Genus (maskulin, feminin, neutrum), Numerus (Eentall un Meertall) un Bestemmtheid (bestemmt un unbestemmt). De femininen Formen fallt meist mit de masklinen Formen tohoop, af un an ook mit de Formen in dat Neutrum. De bestemmten Formen un de Formen in de Meertall sünd faken liek. In welken Formen fallt ook alle Formen tohoop.

maskulin feminin neutrum Meertall Bestemmt
liten lita lite små lille
gul gul gult gule gule
norsk norsk norsk norske norske
allvitende allvitende allvitende allvitende allvitende

Verben köönt op Bokmål stark, swack oder unregelmatig bögt warrn:

Infinitiv Präsens Präteritum Perfekt
bryte breken (stark) bryter brøyt/brøt brutt
kaste smiten (swack) kaster kasta/kastet kasta/kastet
feie fegen feier feide feid
glo glöhen glor glodde glodd
være wesen/sien (unregelmatig) er var vært

Hier ünner steit een Tabell mit den persöönlichen Pronomen in’n Bokmål

Eentall Meertall
Subjektform Objektform Subjektform Objektform
jeg ik meg mi vi wi oss us/uns
du du deg di dere ji dere ju/jo
han he han/ham em de se dem se/eer/jüm
hun se henne eer
det dat/et det dat/et

Morphologie

[ännern | Bornkood ännern]

In deMorphologie ünnerscheedt sik Bokmål van de Spreaken Dialekten, to’n ellerbøyningsverket skiller bokmål seg fra dialekt, særlig med bøyningsendelsen -et i preteritum og perfektum partisipp av svake verb, og ved helt eller delvis sammenfall mellom han- og hunkjønn («felleskjønn»). Disse trekkene finnes ikke i norske dialekter med unntak av bergensk bymål.

Bi den Satzbo stemmt Bokmål stärker med den spraken Dialekten as den Däänschen övereen. Dat heet to’n Bisppeel den beste måten un midt på lyse dagen met överbestemt Substantiv, båten min met nastellt Determinativ, un de tok stolene sine (Däänsch: deres).

Ünnerscheed’ to’n Oslo-Dialekt

[ännern | Bornkood ännern]

De tradischonelle Oslo-Dialekt, ook oslomål, vikamål, Oslo Øst-mål, folkelig oslomål oder Oslo bymål heten tellt in de noorsche Dialektologie as enen Övergangsdialekt twüschen Vikværsk in’n Süden un Midtøstlandsk in’n Norden. Uut dat Midtøstlandsk harr de Oslo-Dialekt kört Meertallformen so as gutta un båta, wieldes Vikværsk de langen Formen guttane un båtane bruken deit. Vikværsk het in de Verledentied de Formen, so as kasta un hoppa Midtøstlandsk kaste un hoppe. Standardoostnoorsch ünnerscheed sik van’n Østlandsdialekt mit de Formen so as guttene, båtene, kastet un hoppet.

De Tabell hier ünner wiest wichtige Ünnerscheed twüschen Bokmål, Standard løstnoorsch.

Kiek ooo bi

[ännern | Bornkood ännern]